Når behandling blir et redskap for ydmykelse og hevn

Flere vitneutsagn fra tidligere pasienter peker på en intern inndeling ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen som reiser alvorlige spørsmål om rettferdighet og likebehandling. Avdelingen er inndelt i tre hovedseksjoner med ulik grad av frihet og komfort, hvorav enkelte beskriver en klar forskjellsbehandling basert på pasientenes etniske og kulturelle bakgrunn.

Den første seksjonen fungerer som et mottaksområde med en viss bevegelsesfrihet, mens den andre er sterkt lukket med metallporter og minimale fasiliteter, reservert for pasienter som anses som «farlige» eller i behov for streng overvåkning. Den tredje seksjonen, ifølge flere pasienter og pårørende, fremstår som et helse-resort med frihet og komfort, men skal i hovedsak være forbeholdt etnisk norske pasienter.

Det har blitt rapportert om tilfeller hvor pasienter med utenlandsk bakgrunn i større grad blir plassert i de mest restriktive delene av avdelingen, tilsynelatende uavhengig av medisinske behov. Midlertidige omplasseringer til «bedre» avdelinger ved tilsynsbesøk har blitt påpekt som en praksis for å gi et misvisende bilde av lik behandling.

Videre tyder dokumenterte vitneutsagn på at opptak av pasienter i stor grad styres av uformelle vurderinger hos enkelte leger og terapeuter, hvor etnisk bakgrunn og kulturelle forhold tilsynelatende spiller en urettmessig rolle. Dette representerer et alvorlig brudd på prinsippet om likeverd og lik tilgang til helsetjenester, slik det er nedfelt i norsk lovgivning og helseetiske retningslinjer.

Tidligere pasienter har også opplevd avslag på innleggelse, selv i akutte og alvorlige situasjoner, til tross for dokumenterte behov og forsøk på hjelp. Enkelte omtaler det å bli avvist med uttrykket «Lykke til», noe som understreker en urovekkende kaldhet i behandlingen. Slike hendelser har ført til inngrep fra Fylkesmannen, som har pålagt avdelingen å motta pasienter etter klager og rapporter, men med begrenset effekt på praksis.

Det er også dokumentert at frivillig innlagte pasienter med psykiske lidelser ofte blir utsatt for selektiv overvåkning, disiplinær atferd og til tider isolasjon under forhold som kan beskrives som uhensiktsmessige.

Sykepleiere fra Diakonhjemmet sykehus har i enkelte tilfeller måttet følge opp pasienter for å forhindre utkastelse, noe som har skapt ekstra belastning for sykehuset. Likevel har pasienter blitt kastet ut umiddelbart etter at oppsynet har opphørt, ofte med beskjed om å «gå nå, lykke til». Kilder peker på at psykologspesialist Lene Pribyl har hatt sentral rolle i slike beslutninger, særlig knyttet til pasienter med utenlandsk bakgrunn.

Rapporter videre viser at Pribyl har utarbeidet journalnotater som inneholder nedsettende formuleringer og tvilsomme vurderinger, som ikke fremstår som terapeutisk begrunnet. Disse notatene blir distribuert til ulike instanser, inkludert pasientens fastlege, og kan påvirke pasientens fremtidige behandlingstilbud.

Det foreligger også dokumentasjon på at familier til pasienter blir truet med at deres pårørende kan bli kastet ut på gaten dersom de ikke hentes umiddelbart. Statsforvalteren har flere ganger krevd at slike praksiser opphører, men rapporter tyder på at endringer har uteblitt.

Disse funnene understreker behovet for en grundig og uavhengig gjennomgang av praksisene ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, med fokus på å sikre likeverd, rettferdig behandling og et trygt behandlingsmiljø for alle pasienter, uavhengig av bakgrunn.

Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Forskningsveien 13 0373 Oslo

Det som ikke uttales åpent, men som er kjent internt, er at pasienter med familie noen ganger blir utsatt for bevisst stempling foran sine nærmeste, noe som kan ha en psykisk nedbrytende effekt. Ifølge flere vitnesbyrd har det i enkelte tilfeller ført til at barnevernet blir varslet om påstått "manglende egnethet" til å ta vare på egne barn, noe som kan få alvorlige konsekvenser for pasientens sosiale liv.

I enkelte saker blir pasienter anbefalt å returnere til sine hjembyer for behandling, med begrunnelsen om at enheten ikke har kapasitet til å tilby nødvendig hjelp. Denne påstanden er dokumentert av to tidligere leger ved avdelingen.

Når det gjelder beslutninger om innleggelse, synes mange av dem å være basert på personlige vurderinger fra to leger, hvorav en heter Kristina (navnet kan være feilskrevet). Intervjuene med pasientene beskrives som en form for "administrativ eller akademisk screening", sammenlignet med jobbintervjuer eller opptakskriterier for universiteter, noe som etterlater spørsmål ved om medisinske og helhetlige omsorgsprinsipper følges.

Dette reiser viktige spørsmål: Hvorfor er tilsyns- og helsemyndighetene i Norge tause om disse alvorlige bekymringene? Hvorfor tillates denne enheten å operere som et parallelt system for psykisk helsevern, der pasienter tilsynelatende velges og behandles på grunnlag av bakgrunn fremfor helsetilstand?

Er det som skjer ved Vinderen individuelle avvik, eller kan det være en mer systematisk praksis enn antatt?

Inntil klare svar foreligger, fortsetter mange pasienter å oppleve diskriminerende praksis, skjult bak et ytre av profesjonell omsorg og slagordet «helbredelse for alle».

Bør offentligheten akseptere reklamen og de positive fremstillelsene av denne institusjonen uten kritisk vurdering?

Dokumentasjon 12.05.2025

Et av de mest slående vitnesbyrdene som sirkulerer i pasientmiljøet, er uttalelsen:

«If you are gonna insult people with PTSD and anxiety then I guess I’ll just deal with it myself.»

«Hvis dere skal fornærme folk med PTSD og angst, får jeg vel bare håndtere det selv.»

Denne uttalelsen, tilsynelatende enkel, avslører en dypt foruroligende realitet: en pasient som uttrykker at han føler seg så krenket og neglisjert av ansatte at han heller vil takle sine psykiske lidelser alene. Når en person med PTSD og angst som søker hjelp i et offentlig helsevesen blir møtt med forakt i stedet for støtte, indikerer det ikke bare personlig svikt, men systematiske brudd på grunnleggende helseetiske prinsipper. Slike uttalelser bør utløse umiddelbar gransking og stiller alvorlige spørsmål ved integriteten og ansvarligheten til de behandlende fagfolkene ved institusjonen.

I stedet for å lytte til hans rop om hjelp, velger de å slette kommentaren hans for å beskytte institusjonens rykte.