Psykiateren: Sinnets vokter eller sjelens bøddel? Sidsel Onstad, Psykiatrisk avdeling Vinderen. Diakonhjemmets sykehus

Psykiatrien er ikke bare en medisinsk spesialitet, men et etisk oppdrag basert på medfølelse og respekt for menneskeverdet. Målet er å helbrede de skjulte sårene i sinn og sjel, hvor psykiateren er en betrodd følgesvenn i pasientens mørkeste øyeblikk. Yrket hviler på tillit, etiske prinsipper og respekt for pasientens rettigheter.

Men det finnes bekymringsfulle rapporter som tyder på at denne rollen i enkelte tilfeller har blitt forvrengt. Når psykiatrisk behandling brukes som et verktøy for kontroll og makt, og diagnoser blir en måte å straffe pasienter som uttrykker misnøye, står man overfor alvorlige avvik fra yrkets etiske kjerne.

Flere kilder peker på en betydelig kulturell kløft mellom helsepersonell og pasienter, særlig der pasienter har bakgrunn fra ulike kulturer. Manglende kulturell kompetanse kan føre til feilaktige diagnoser, uetiske behandlingsmetoder og mangel på nødvendig empati. Dette bidrar til en svekket tillit mellom pasient og behandler og kan forverre pasientenes situasjon.

I noen tilfeller opplever pasienter å bli behandlet som forsøksobjekter, med behandling som ikke tar hensyn til deres individuelle behov eller bakgrunn. Det rapporteres også om tilfeller der klager på behandlingen har blitt møtt med udokumenterte og stigmatiserende anklager mot pasientens psykiske helse, noe som undergraver pasientens troverdighet og rett til forsvar.

Spesielt ved enkelte psykiatriske avdelinger, som er en del av større sykehus, har det kommet frem historier om systematiske overgrep hvor overvåking, forvrengning av informasjon og sosial isolasjon brukes som kontrollmekanismer. Dette reiser spørsmål om hvordan medisinsk autoritet kan misbrukes og hvordan det kan skade pasientenes helse og verdighet.

Slike funn understreker behovet for strengere tilsyn og etikk i psykiatrien, for å sikre at behandling skjer i tråd med både medisinske standarder og respekt for menneskeverdet, uten diskriminering eller maktmisbruk.

Undertrykkelse forkledd som “behandling”

Ved avdelingen forekommer det, ifølge flere kilder, systematiske praksiser som gir grunn til alvorlig bekymring. Disse handlingene fremstår som omsorg, men bærer preg av overvåking og kontroll som overskrider medisinsk begrunnelse.

Sykepleiere gis ansvar for detaljert overvåkning av pasientenes daglige aktiviteter, inkludert observasjon av atferd, kroppsspråk og til og med bruk av toalett. Dette skjer ikke nødvendigvis med medisinsk formål, men synes å bli dokumentert for intern bruk i rapporter som kan få negativ innvirkning på pasientene senere.

Behandlingsrapporter utarbeides tilsynelatende med forutinntatte holdninger, hvor beskrivelser av pasientenes adferd, utseende og privatliv bærer preg av subjektivitet og kan bidra til å skape et ufordelaktig bilde som svekker pasientens troverdighet.

Det rapporteres også at pasienter som uttrykker misnøye eller fremsetter klager, kan bli møtt med rapporter som inneholder udokumenterte og alvorlige påstander, tolket på en måte som kan virke hevngjerrig. Dette kan påvirke pasientens muligheter til å søke erstatning eller rettferdig behandling.

Det er bekymringsfullt at slike rapporter i noen tilfeller brukes som grunnlag i saker hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE), hvor de bidrar til å avvise krav, til tross for at dokumentasjonen kan være farget av interne konflikter og manglende objektivitet.

Ansvar og systemsvikt ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Flere tidligere pasienter og kilder beskriver alvorlige mangler ved behandlingspraksisen ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen. Det framkommer at enkelte ledere og ansatte kan ha misbrukt sin stilling til å skrive rapporter preget av personlige motiver og udokumenterte påstander, som rammer pasientenes omdømme og tillit til systemet. Det hevdes at slike rapporter kan ha blitt brukt som et virkemiddel for å skremme andre pasienter til stillhet.

Det rapporteres også om en kultur preget av skjulthet og manglende åpenhet, der enkelte ansatte benytter profesjonell anonymitet til å unngå ansvar. Denne tause kulturen bidrar til å opprettholde et miljø hvor pasienter kan bli utsatt for urettferdig behandling uten reell mulighet for klage eller ansvarliggjøring.

Videre foreligger dokumentasjon som antyder at enkelte ansatte har mottatt gaver fra pasienter – handlinger som kan indikere etiske utfordringer. Til tross for slike tegn på uheldige praksiser, tyder pasienters erfaringer på at avdelingens generelle behandling ikke har blitt forbedret, men snarere preges av stigmatiserende språkbruk, grunnløse mistanker og aggressive journalføringer.

Denne situasjonen reiser alvorlige spørsmål om faglig integritet, respekt for pasientenes menneskerettigheter, og myndighetenes tilsynsansvar. Det er dokumentert at relevante helsemyndigheter har blitt gjort kjent med situasjonen, men responsen har i mange tilfeller vært mangelfull, noe som gir grunn til bekymring for transparens og habilitet i tilsynsarbeidet.

Pasienter som prøver å klage opplever ofte å bli møtt med byråkratiske hindringer, manglende oppfølging, og i noen tilfeller ignorering fra både tilsynsmyndigheter og klageinstanser. Dette skaper en ond sirkel hvor pasientenes rettigheter ikke blir ivaretatt.

Pasientenes rett til retting og sletting

I henhold til pasient- og brukerrettighetsloven § 5-2, har pasienter rett til å be om retting eller sletting av feilaktige, misvisende eller unødvendige opplysninger i sin journal. Helsepersonelloven (§§ 42–44) pålegger helsepersonell å sikre korrekte og relevante journalopplysninger.

I tillegg gir EUs personvernforordning (GDPR) rett til korrigering (artikkel 16) og sletting av personopplysninger (artikkel 17), spesielt når opplysninger ikke lenger er nødvendige eller er behandlet ulovlig.

Pasienter har dermed rett til å kreve fjerning eller retting av journaloppføringer som er preget av gjengjeldelse eller mangel på faglig grunnlag, spesielt når slike opplysninger kan skade pasientens psykiske helse eller krenke vedkommendes rett til verdig og rettferdig behandling.

Avslag på slike krav uten saklig grunnlag kan utgjøre et brudd på både nasjonal lovgivning og GDPR.

Profesjonell integritet under press

Noen rapporter som opprinnelig ble utarbeidet med faglig og etisk forsvarlighet, skal etter det som er kjent ha blitt endret eller manipulert for å tjene personlige agendaer. Når pasienter søker forklaringer, møter de ofte uklare svar, noe som kan oppleves som en dekning av uheldige praksiser.

Avslutning: Et krav om ansvarlighet

Når psykiatrien, som skal bygge opp og helbrede, i stedet systematisk undergraver pasientenes verdighet, snakker vi om mer enn enkeltfeil det er et strukturelt problem.

Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen står overfor alvorlig kritikk basert på dokumenterte vitnesbyrd og innleverte klager. Det er avgjørende med en uavhengig gransking som sikrer ansvarliggjøring, transparens og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

Denne gjennomgangen er ikke bare viktig for pasientene ved denne institusjonen, men også som en advarsel til alle som vurderer behandling ved avdelingen.

Dokumentasjon 12.05.2025

Siste oppdatering: 14.05.2025

Denne teksten bygger på dokumenterte vitnesbyrd og formelle henvendelser sendt til tilsynsmyndigheter.

Alle påstander knyttet til bekymringsfulle hendelser ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen – inkludert vitnebeskrivelser og dokumentasjon knyttet til gaver gitt til ansatte – skal ha blitt oversendt til Statsforvalteren, som har ansvar for tilsyn med helsetjenester i Norge. Ifølge avdelingsinterne kilder skal det ikke ha forekommet noen benektelse fra enheten om visse aspekter ved disse forholdene.

Ifølge pasienter og pårørende har det ikke vært merkbare korrigerende tiltak fra tilsynsmyndighetenes side. Flere har rapportert om opplevelsen av å bli møtt med stillhet, eller med reaksjoner som oppleves som bagatellisering, avvisning eller økt press.

I noen tilfeller hevdes det at pasienter har mottatt brev med formuleringer som kan oppfattes som juridisk tvetydige og psykisk belastende. Ifølge varslerne kan dette tolkes som forsøk på å svekke varslernes troverdighet og begrense offentlig oppmerksomhet om forholdene.

Navn på relevante fagpersoner ble tidligere oversendt til Statsforvalteren i formelle klager datert 5. juni.

Denne teksten har som formål å rette søkelyset mot praksiser som krever uavhengig gjennomgang og større grad av åpenhet. Det etterlyses ansvarliggjøring, respekt for menneskerettigheter og trygghet for pasienter uavhengig av bakgrunn.