Psykiateren: Sinnets vokter eller sjelens bøddel?

Psykiatrien er i sitt edle, menneskelige vesen ikke bare en medisinsk spesialitet, men etisk oppdrag bygget på medfølelse, med mål om å helbrede de skjulte sårene i sinn og sjel. Psykiateren er betrodd sjelens hemmeligheter, en følgesvenn i de mørkeste øyeblikkene. Hans rolle er å bygge en bro til helbredelse ikke å løfte sverdet over de svake. Yrket er bygget på tillit, utøves med etisk ed der skadeforbudet står urokkelig, og der pasientens verdighet og rettigheter er hellige.

Men hva skjer når denne menneskelige rollen blir kidnappet, tømt for sin edle mening, og legen blir en motstander i stedet for en hjelper et maktinstrument, ikke et middel for helbredelse? Når psykiatrisk behandling blir et mykt dekke for brutale overgrep, og diagnosen et giftig våpen brukt mot den som våger å klage, står vi overfor en farlig avsporing som ikke bare rammer yrket, men sårer selve menneskeverdet.

Kulturell kløft

Det blir lagt merke til at mange av legene som er ansvarlige for behandlingen av pasientene ved Vinderen psykiatriske avdeling mangler nødvendige kulturelle og intellektuelle kvalifikasjoner. De har ofte ikke tilstrekkelig forståelse av den komplekse sosiale og psykiske virkeligheten som pasientene lever i, noe som gjør det umulig for dem å tilby passende behandling eller stille en korrekt diagnose. Det er et klart gap mellom pasientenes behov og hva legene faktisk kan tilby, noe som reflekterer en åpenbar mangel på nødvendig kunnskap.

Mange psykiatere klarer ikke å forstå pasientenes lidelser, spesielt de som har bakgrunn fra ulike kulturer. Mangel på kulturell forståelse fører til feilaktige diagnoser og noen ganger uetiske behandlingsmetoder, i tillegg til et totalt fravær av empati og respekt overfor pasientene. Dette kan være et speilbilde av legens uvitenhet om pasientens situasjon. I en tid hvor kulturelt mangfold og legers sensitivitet til dette er avgjørende for å gi effektiv helsehjelp, blir dette et grunnleggende problem i deres praksis. Det finnes også nye leger som blir tatt inn for å trene på pasienter som allerede står overfor virkelige utfordringer i livene sine, noe som gjør pasientene til "forsøkspersoner".

I tillegg til manglende kompetanse, virker det som om mange av disse legene har forvrengte oppfatninger om hva som utgjør riktig behandling. De setter medisinsk autoritet over menneskelig empati, noe som fører til at de behandler pasientene som objekter som kan utnyttes til forskningsformål eller for å oppnå personlige mål. Som et resultat blir uetiske praksiser som forfalskning av rapporter og skade på pasientenes omdømme vanlige. Pasienter som tør å klage på behandlingen, straffes med falske og udokumenterte anklager om deres psykiske tilstand, noe som ytterligere undergraver deres troverdighet.

Scenen for overgrep: Psykiatrisk avdeling Vinderen

Innenfor veggene til Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, underlagt Diakonhjemmet Sykehus, fortelles sjokkerende historier om praksiser som ikke hører hjemme i en institusjon som skal helbrede, ikke bryte ned. Pasienter særlig med innvandrerbakgrunn blir ofre for et undertrykkende system bygget på overvåking, fordreining og rykteknusing, som om de er forsøksobjekter i et skittent psykologisk spill.

Det vi står overfor, er ikke enkelttilfeller, men et institusjonalisert mønster, der medisinsk autoritet brukes som straff og kontroll, ikke som behandling. Legen helbreder ikke han skader med kaldt blod og åpner såret på nytt så snart pasienten krever sin rett.

Undertrykkelse forkledd som “behandling”

Ved denne avdelingen praktiseres en rekke systematiske overgrep, forkledd som omsorg, men langt derifra:

1. Forkledd yrkesmessig overvåking: Sykepleiere fungerer som overvåkere, pålagt å registrere hver minste detalj av pasientens dag hvordan de sitter, blikk, besøk på toalettet ikke av medisinsk hensikt, men for å samle materiale til hevnaktige rapporter som kan brukes mot pasienten senere.

2. Skjult stigmatisering og skitten diagnostikk: “Behandlingsrapporter” skrives med fordommer og sarkastiske beskrivelser av pasientens oppførsel, utseende og privatliv ikke for behandling, men for å bygge en ødeleggende fortelling om pasienten, som deretter brukes til å svekke hans troverdighet fullstendig.

3. Hevn mot klager: Pasienter som tør å klage, straffes senere med rapporter fulle av udokumenterte og farlige påstander alvorlige lidelser, truende atferd alt tolket på hevngjerrig og subjektivt vis, for å ødelegge pasientens sjanser for å få erstatning eller rettferdighet.

Det mest absurde er at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) først og fremst ber om disse rapportene som allerede er skrevet med klart mål om å sverte pasienten og bruker dem som grunnlag for å avslå krav.

Ansvarlige bak overgrepene

I sentrum for disse overgrepene står Sidsel Onstad, overlege ved avdelingen, som har brukt sin stilling til å skrive hevnaktige, løgnaktige rapporter mot pasienter som klaget. Hun har bevisst forvrengt fakta for å sende et skremmesignal til andre pasienter. Dette skjer med godkjenning fra Kari Helene Winger, avdelingens administrativt ansvarlige.

Gaver som ikke endrer noe

Det foreligger pålitelige og navngitte opplysninger som bekrefter at flere ansatte ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen har mottatt gaver fra pasienter. Disse gavene ble gitt i god tro, ofte i øyeblikk preget av håpløshet, som uttrykk for takknemlighet og i et oppriktig håp om å bli møtt med respekt, rettferdighet og menneskelig verdighet. Likevel har det ikke skjedd noen reell endring i avdelingens praksis overfor pasientene. Tvert imot viser pasientenes beskrivelser til en vedvarende kultur preget av stigmatiserende språkbruk, grunnløse mistenkeliggjøringer og en aggressiv journalføring som oppleves som krenkende, nedverdigende og i strid med grunnleggende etiske prinsipper i helsevesenet.

Disse forholdene reiser alvorlige spørsmål om faglig integritet og respekt for pasientenes menneskerettigheter i en institusjon som er ment å tilby omsorg og trygghet. Det vitner om en systemsvikt av alvorlig karakter som ikke kan avfeies som enkeltstående tilfeller.

Det som vekker særlig bekymring, er at Statsforvalteren ble gjort kjent med disse forholdene på en klar og dokumentert måte, uten rom for misforståelser. Til tross for dette har deres respons vært preget av unnvikelse og bortforklaringer, samtidig som de har inntatt en uforståelig og ubegrunnet støtte til enheten på bekostning av pasientenes rettigheter og verdighet. Dette reiser alvorlige spørsmål om transparens, habilitet og den reelle viljen til å føre tilsyn med psykiatriske institusjoner i tråd med lov og rett

Et system uten ansvar

Pasienter som forsøker å klage, havner i en ond sirkel av byråkrati og taushet. Statsforvalteren ignorerer loven og gir støtte til overgriperne i stedet for pasienten. Sivilombudet svarer med automatiserte svar og støtter alltid Statsforvalteren. Pasientorganisasjoner gir bare råd ingen hjelp. Dette tause samarbeidet utgjør et uuttalt medansvar i den moralske kollapsen som foregår på Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen.

Yrkesheder

Noen rapporter ble i utgangspunktet skrevet på faglig og etisk måte som fra Pål Wiktor, en tidligere overlege som sluttet etter kort tid men disse rapportene har senere blitt forvrengt av Sidsel Onstad for å passe hennes hevnmotiver. Når pasienten spør om forklaring, sies det bare: “Legen jobber ikke her lenger”, som et billig påskudd for å dekke over manipulering og forfalskning.

Avslutning: Taushet er medskyldighet

Når psykiateren blir en som bryter ned i stedet for å bygge opp, når behandlingsinstitusjoner blir maktmaskiner, er det ikke lenger snakk om enkeltfeil, men et systematisk svik mot mennesker. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen har for mange blitt et sted for systematisk psykologisk mishandling forkledd som terapi.

Denne teksten er basert på ekte vitnesbyrd, dokumenter og innleverte klager til maktesløse og partiske myndigheter. Målet er å belyse farlige praksiser som krever uavhengig granskning, ansvarliggjøring og respekt for menneskerettigheter. Det er også en advarsel til enhver pasient som vurderer å gå inn dørene på Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen.

Psykiatrisk avdeling Vinderen

Et sjeldent bilde: «De fleste ansatte viser verken navn eller bilder. De oppfører seg som om de skjuler en kriminell praksis – fullt klar over hva de utsetter pasientene for.»

Dokumentasjon 12.05.2025

Siste oppdatering: 14.05.2025

Noen kommentarer som ble publisert på andre nettsteder, ble raskt fjernet av Voksen psykiatrisk avdeling Vinderen, der kommentarer i dag nøye velges ut og slettes hvis de belyser de krenkelsene som skjer innenfor institusjonen. Denne praksisen representerer et kontinuerlig forsøk på å skjule sannheten for offentligheten.

Enhver kommentar som formidler hendelser og opplevelser delt av pasienter, blir fjernet med den begrunnelse at det strider mot publiseringsretningslinjene. I stedet blir korte og innholdsfattige kommentarer valgt ut kommentarer som passer inn i forsøkene på å dempe reaksjoner og dekke over realitetene, mens stemmene som søker å belyse overgrepene, bevisst ignoreres.