Når den medisinske journalen blir et hevnredskap vær forsiktig før du setter skjebnen din i hendene på noen uten samvittighet!

Dokumentasjon 12.05.2025

Siste oppdatering: 13.05.2025

Systemet for registrering av pasientinformasjon er et administrativt system som benyttes på sykehus og klinikker for å dokumentere alt relatert til pasientens helsetilstand. Pasientens data føres inn i den medisinske journalen, fra diagnose og behandling til eventuelle personlige eller sosiale detaljer som kan påvirke helsen deres. Målet med systemet er å sikre en nøyaktig og pålitelig oppfølging av pasientens medisinske tilstand, slik at leger og sykepleiere kan ta behandlingsbeslutninger basert på korrekt informasjon.

Men, til tross for viktigheten av medisinske journaler i helsebehandling, kan de være utsatt for uetiske bruksområder, som forfalskning av informasjon eller misbruk av den mot pasienten i rettslige eller sosiale sammenhenger. I noen tilfeller kan dataene forvrenges eller ekstra informasjon som ikke har relevans for pasientens helse legges til, noe som kan skade pasientens rykte og påvirke deres rettigheter juridisk og sosialt.

Målet med medisinske journaler er å sikre høy kvalitet på helsetjenester, men feilaktig praksis kan skape hull i systemet som fører til skade på pasienten i stedet for hjelp. Derfor er det avgjørende å ha kontinuerlig tilsyn og lovgivning som beskytter pasienten og forhindrer utnyttelse av medisinske journaler til skadelige eller uetiske formål.

I voksenpsykiatriske avdelingen Vinderen, hvor det er meningen at verdighet og personvern skal beskyttes, avsløres sjokkerende hendelser som tyder på at den medisinske journalen, som er den viktigste registreringen i pasientens liv, noen ganger brukes som et verktøy for ærekrenkelse og utpressing og for å krenke menneskerettigheter. I en verden hvor medisinen skal være en trygg havn for helbredelse og omsorg, blir "den medisinske journalen" noen ganger et umoralsk middel for å sverte, stigmatisere pasienter og dokumentere feilaktige teorier og antagelser mot dem, i praksis som ikke har noe med medisin eller menneskelighet å gjøre, og dette skjer under et skjør lovdekke og med en mistenkelig medvirkning fra helsemyndighetene, som kun fremmer pasientbeskyttelse i reklameøyemed og hindrer enhver annen helseinstans fra å gripe inn.

Pasienter i Norge tror at det som skrives om dem i den medisinske journalen er profesjonelt og vitenskapelig, og at det ikke kan diskuteres, at det er en realitet og et faktum. Men sannheten er at noe av denne informasjonen skrives med hevntanker, uten noe juridisk eller medisinsk grunnlag, og det er et brudd på pasientens lover og en ødeleggende handling som frataker pasienten sitt menneskelige ansikt på livstid, utført av mennesker uten samvittighet eller menneskelighet.ere...

Mange pasienter ser på den medisinske journalen som et nøytralt dokument som dokumenterer tilstanden deres, uten å innse at det som skrives om dem kan være et farlig juridisk verktøy mot dem senere, brukt av medisinske institusjoner og myndigheter til å utpresse dem, frata dem deres rettigheter eller til og med erklære dem uegnet i familierettslige eller økonomiske eller sosiale saker.

Et system for pasienter styrt av personer som lider av patologiske aggressive tendenser, eller personlige eller rasistiske fordommer mot sine pasienter:

Ved den beryktede voksenpsykiatriske avdelingen på Vinderen manipuleres medisinske journaler av leger og sykepleiere som opptrer som hemmelige agenter. De spionerer på pasientenes samtaler ved å stille ledende og villedende spørsmål for å avdekke sårbare punkter som detaljer om privatlivet, skilsmisse, barn, relasjoner, fremtidsplaner, livspartnere eller bofellesskap, ganglag, påkledning, juridiske problemer, arbeidskonflikter eller hvordan de håndterer stress på jobb.

Denne informasjonen tolkes på en aggressiv og skjev måte, og omskrives til en narrativ som ødelegger pasientens omdømme. Det nevnes også personer som ikke har noen relevans for pasientens helsetilstand ved å bruke navnene deres på en tilfeldig måte når pasientene nevner dem, noe som reflekterer en uetisk og krenkende praksis som undergraver pasientens verdighet. Selv om ikke alle pasienter rammes, er det spesielt de med utenlandsk bakgrunn som ofte blir utsatt for slike krenkelser.

Setninger som blir registrert på en nedverdigende måte inkluderer: "Feilet i å oppdra sine barn," "Ute av stand til å ta ansvar for familien," "Har psykologiske problemer," "Feilet i å bygge sosiale relasjoner," "Har svak personlighet," "Avviser samarbeid," "Feilet i å danne relasjoner," "Avviste behandling," "Gråter," "Er engstelig eller sint eller påstår," og andre tvilende uttalelser som forvrenger pasientens bilde som om de søker å ødelegge hans menneskelige identitet, verdighet og rettigheter. Disse uttalelsene er ikke basert på medisinsk grunnlag eller objektiv psykologisk analyse, men er et resultat av personlig hevn, som sett med overlege Sidsel Onstad, som brukte den medisinske journalen for å føre personlig hevn mot pasientene ved å levere rapporter fylt med falske påstander og uetiske tolkninger. Etter at pasienten avslørte disse uetiske handlingene overfor helsetilsynet og pasientorganisasjoner, ble det iverksatt en hevnpreget tilnærming for å redde ansikt der pasientens medisinske journal ble brukt som et middel for systematisk og målrettet ødeleggelse, i et forsøk på å kneble, ydmyke og diskreditere ham.

Hvordan brukes "den medisinske journalen" som et verktøy for å utpresse pasienter og krenke deres verdighet under myndighetenes helseovervåkning?

Et sjokkerende eksempel:
I et dokumentert tilfelle ble legen Pål Wiktor holdt ansvarlig for krenkende rapporter som han ikke selv hadde skrevet, men som ble forvrengt senere av overlege ( Sidsel Onstad ), som brukte den medisinske journalen som et hevnredskap uten noen lovmessige sperrer eller profesjonell uavhengig overvåking.
Leger som Pål Wiktor, eller andre som arbeider i dette systemet, skriver rapportene sine på en måte som kan tolkes på forskjellige måter, og gir de som utarbeider journalen frihet til å tolke situasjonene basert på deres personlige synspunkter, for å oppnå hevn mot pasientene. Deretter sendes rapporten til pasientens hjemmeadresse, enten den gamle eller nåværende, samt til pasientens fastlege, noe som skaper et sosialt stigma og påfører fastlegen juridisk press, da de ikke kan be om støtte eller hjelp fra spesialister i dette systemet for å sikre pasientens grunnleggende rett til helsehjelp.

I øyeblikkene av menneskelig sammenbrudd, når den psykiske smerten fyller sjelen til bristepunktet, faller alle maskene som livet har tvunget oss til å bære. Da trer sannheten frem i sin reneste form ord som springer ut fra dypet, ærlige og ufiltrerte, fri for spill og forkledning. Pasienten taler med en intens oppriktighet, drevet av et indre behov for å lette byrden, ikke for å overbevise eller manipulere. Men denne renheten, som burde vært anerkjent som et uttrykk for det mest menneskelige, blir i stedet et bytte for dem som ser i andres sårbarhet en mulighet til å styrke sin egen makt eller rettferdiggjøre sin egen uetikk.

I disse hellige øyeblikkene av sannhet, registreres hvert ord og hver bevegelse ikke for å forstå smerten, men som verktøy for overvåkning i hendene på dem som har fjernet seg fra medisinsk etikk. Lege og pleier som har forlatt sitt kall videreformidler disse tilståelsene, ikke slik de ble sagt, men slik de selv ønsket å tolke dem, løsrevet fra sammenhengen og omformet til noe annet. Slik forvrenges rop om hjelp til dokumenter av fordømmelse ikke som vitnesbyrd om lidelse, men som våpen mot den som lider.

I mange tilfeller blir pasientens ord ikke bare misforstått, men bevisst forvrengt som om det finnes en vilje til å gjøre smerte om til skyld, og sårbarhet om til et våpen mot den sårbare selv. Den som fører journalen, besitter makten til å tolke, og i stedet for å søke sannhet eller helbredelse, formes ordene til speilbilder av fordommer, hevntanker eller indre mørke. Slik blir den medisinske journalen et redskap for moralsk og sosial henrettelse, der pasientens identitet formes etter skribentens vilje, og ikke etter virkeligheten.

Disse praksisene går langt utover faglig svikt; de speiler alvorlige brudd på etiske prinsipper. Forvrengte utsagn får stå alene, løsrevet fra sammenheng, uten at pasienten får noen stemme i hvordan hans indre liv blir fremstilt. Dermed konstrueres en virkelighet som ikke tilhører pasienten, men som brukes mot ham som et stempel han aldri selv valgte.

Et menneskelig vitnesbyrd:

Midt i det daglige liv, og helt tilfeldig, møtte vi en ung kvinne som utstrålte verdighet i sin opptreden, balanse i sin oppførsel og en personlighet preget av bevissthet, kultur og dyp respekt for seg selv og andre. Det falt oss aldri inn at denne kvinnen, som vi hadde blitt kjent med gjennom flere sosiale sammenkomster, en gang i livet hadde fått påført seg sjokkerende og harde psykiatriske diagnoser.

Først etter nesten ett år med bekjentskap, i et øyeblikk preget av smerte og tillit, betrodde hun oss med ordene:
"Jeg har blitt diagnostisert med flere psykiske lidelser … jeg lider av ditt og datt …"
Disse ordene traff oss hardt. For det vi hadde sett og erfart av henne, hadde aldri verken i adferd eller språk antydet noen form for psykisk ubalanse eller alvorlig lidelse som det som var beskrevet i rapportene fra Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen.

Tvert imot, hennes livserfaringer, detaljene hun delte med bevis viste klart at disse diagnosene ikke speilet virkeligheten, men snarere fremsto som vilkårlige og kanskje brukt som et virkemiddel for å kue henne i en vanskelig situasjon.

Det ser dessverre ut til at mange blindt aksepterer det som skrives eller sies om dem av Voksen psykiatrisk avdeling Vinderen, enten på grunn av mangel på kunnskap, eller fordi de har blitt oppdratt til lydighet og underkastelse.

Når vi informerte henne om hva vi mente basert på hennes oppførsel mot oss i løpet av mer enn ett år, "Diagnosene du har fått, gjenspeiler ikke den du er, verken i væremåte eller kommunikasjon. Du lider ikke av disse lidelsene. Diagnosene stemmer ikke overens med den balanserte, bevisste og handlekraftige personen vi har blitt kjent med.
Tvert imot, du er et eksempel på en reflektert og sterk kvinne med evne til å uttrykke deg klart og verdig.
Det som skjedde med deg, ligner mer på et forsøk på å undergrave deg enn på behandling. Kanskje ble disse merkelappene brukt for å svekke deg av mennesker som selv bærer på problemer.
Ikke la disse begrensende ordene ødelegge deg eller knekke din selvrespekt, for sannheten er at du er frisk og hel, og det som ble skrevet i de rapportene, ligner ikke deg i det hele tatt."

"Da hun hørte disse ordene, virket det som om hun gjenvant noe av sin tapte verdighet, som om hun tok tilbake identiteten som tidligere var fratatt henne med makt, forkledd som behandling fra Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen. Vi er klar over at denne kvinnen har et normalt liv, jobber og har også en ektemann."

Pasienten er ikke klar over at han har rett til å revidere sin medisinske journal, og å be om endringer eller sletting av det som er skadelig eller falskt i henhold til pasientens rettighetslov (Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1, 3-2, 7-2). Han bør også vite at han kan sende inn en offisiell klage til Helsetilsynet eller be om å få slettet informasjon i henhold til GDPR-forordningen (General Data Protection Regulation, art. 16, 17) dersom det er unøyaktig, skadelig eller bryter med etiske prinsipper.

Men!

Hva som faktisk skjer er at de høyeste tilsynsmyndighetene selv håndterer pasientklager på en selektiv måte, preget av forsømmelse eller dekking av kollegaer. Klager blir enten henlagt eller avvist uten grundige undersøkelser, noe som forsterker inntrykket av at myndighetene ikke beskytter pasientene, men beskytter dem som skader dem.

"Til slutt nekter de å slette den informasjonen og den forvrengte medisinske journalen, som blir et våpen som brukes mot deg i fremtiden, for å tie deg for alltid, gjennom lover som anvendes selektivt med begrunnelser og utvalgte tekster for å undergrave pasientens rettigheter og lovene som støtter deres rettigheter for å tie dem."

Advarsel:
Før du vender deg til denne medisinske institusjonen eller den psykiatriske enheten, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, tenk en gang til… Stoler du på noen som ikke respekterer din menneskeverd? Er du villig til å overlate livet ditt til en person som mangler minimum av menneskelighet? Er du klar til å bli bare et nummer, hvor løgner skrives om deg og brukes senere mot deg, uten at du vet om det eller gir ditt samtykke? Du vil gå ut av dette stedet med en medisinsk journal som snakker om en annen person, ikke deg. Og begynne å stille spørsmål om hvem du egentlig er. Hva skjer hvis det de gjør med deg er ren galskap? De gjør livet ditt verre enn det var. På det tidspunktet er du ikke bare en pasient som trenger hjelp, men du har blitt et prosjekt for et helt system som registrerer livet ditt som det ønsker, og bruker det til å falle deg juridisk og menneskelig for resten av livet.

Oversett kommentaren

**Uvennlig og svært arrogant personale. Fiendtlig, nesten rasistisk holdning overfor utlendinger og familiemedlemmer. Noen leger mangler grunnleggende menneskelig respekt og empati, og bruker doble standarder for "Oslo vest-pasienter" og "Oslo øst- eller enda verre, utenlandske pasienter". Man kan forvente svært uprofesjonell opptreden og bruk av grusomme, autoritære og utdaterte metoder til og med ærekrenkelser rettet mot pasienter med psykiske problemer. Det kan virke som om utdanningsnivået til noen av legene er veldig lavt.

Basert på personlig erfaring:
Vær forsiktig med hva du sier! Ikke stol på disse psykiaterne og psykologene ved DPS de kan hviske videre til Barnevernet og andre statlige instanser med unøyaktige påstander for å straffe "uønsket atferd".
Dette stedet minner om andre tider og andre metoder...**

Pasientenes og pårørendes kommentarer

"Når loven tømmes for sitt innhold og anvendes etter forgodtbefinnende, blir behandlingsstedet en arena for tilslørt urett, hvor verken Grunnloven får være et kompass, eller pasientenes rettigheter får en stemme."